Nok en gang skriver jeg blogg med drålig samvittighet. Føler jo jeg skulle skrevet for lenge siden. Men tiden flyr liksom forbi uten at jeg får tid. Men i dag har jeg tid. Så får vi så hvor mye det blir da.
Jeg kan jo begynne med mandagen. Da jeg skrev en ganske kort blogg før jeg reiste på Ash konsert. Slik foregikk den kvelden. Etter å ha skrevet bloggen stresset jeg ganske mye for å finne ut hvor jeg skulle på vors og hvem som skulle bli med. Til slutt endte vi opp hos Morten. Det var Morten, Kristian, Tonje, meg og etterhvert Anne Lill. 5 stk på vors er kanskje litt lite synes noen, men jeg synes bare det er fint med vors som ikke er så altfor stort. Og dette var en lite vors som var veldig fint. Og vi drakk visst en del også. For jeg tror alle sammen ble veldig veldig fulle. Når vi var ganske gode å fulle så fikk vi Sondre til å komme for å hente oss. Han skulle nemlig ikke ut. Men når han kom til Morten så fikk vi han til å angre litt. For han så vi hadde det så gøy. Bra tegn. Så kjørte Sondre oss til Kroa, der koserten allerede var igang.
Så var det koserten da. Jeg tror den var bra. Jeg husker ikke så altfor mye av selve musikken. Men jeg husker at jeg synes at lyden var fin. Og at jeg tenkte at hvis jeg hadde kjent igjen lyden fra tidligere lyd så hadde jeg sikkert sittet igjen med følelsen av en kjempe konsert. Men det gjorde jeg ikke helt. Det var en kul konsert bare, og jeg hadde det fætt.
(photo: Kristian)
Her har vi bilde av en i bandet. Kanskje Ingar kan svare på hvem?

Her har vi ett til.
Etter koserten dro alle på Naboen (et utested i Bø). Eller ikke alle. Ikke meg og Tonje. For vi gikk ut for litt frisk luft for meg og litt ikke fult så frisk luft for ho. Så mens vi stod der ute så Tonje den enormt store tur bussen til Ash og fant ut ho ville vente til de kom ut sånn at ho kunne “hilse på de”. Så dermed ble vi stående å vente. Men ingen kom. Så etter ganske lang tid gikk vi inn igjen. Men der var det jo nesten ingen. Hverken meg eller Tonje skjønnte hvor folk var dratt så vi suste bare rundt litt til på kroa. Jeg så 2 som tørpulte i trappa. Og siste sangen jeg hørte for kvelden var Like a stone med Audioslave. Det liker jeg. Det tror jeg var alt jeg orker å si om den kvelden. Merker at postene mine må bli litt kortere fremover. Kanskje det hjelper meg å skrive litt oftere.
Så kom tirsdagen som egentlig bare trengs å nevnes med ett ord: Fyllesyk
Og så var det onsdagen da. Fotball dagen. Dagen noen lag ble klare for EM og andre ikke. På forhånd hadde jeg regnet med at Norge skulle ryke, men etter Lørdagens oppløftende resultat for Israel så hadde jeg virkelig troa på England. Men nei da. En enorm keepertabbe pluss litt annet satte en effektiv stopper for det. Kroatia ledet 2-0 til pause. Jeg var ikke spesielt fornøyd kan man si. Så fikk England et billig straffe! Veldig ulikt England, som alltid pleier å få sånne imot seg når det virkelig gjelder. Jeg var sikker på at Fat Frank Lampard skulle blåse ballen rett på eller over mål (ikke lett for han å score når ikke han har noen å skyte ballen via). Men Fat Frank leverte faktisk og sendte ballen i mål. Kong, håp tenkte jeg. Og England kjørte på. Så fikk Becks ballen og la den inn til Fyrstikkmannen, som tok den elegant ned og putta den i kassa! JAAAAAADA! Da klarte de det like vel, herlig, tenkte jeg. Så roet kampen seg litt. Men så akkurat i det jeg tenkte at hvis Kroatia skulle score nå kom det til å gjøre vondt for noen, så skjedde det jo selvfølgelig. Kroatia ledet 3-2. Og det ble slutt resultatet. Da var jeg så skuffa. Mer enn da Norge tidligere på dagen røyk ut fordi Bosnia ikke vant mot Tyrkia. Jaja, da blir det Italia som blir laget jeg skal holde med neste sommer da.
I dag, torsdag, har jeg sittet å rota på pcen nesten hele dag. Jeg har forsøkt og ettermye feiling, klart å formatere pcen min. Det er litt digg, for nå føles den litt som ny. Den store testen kommer nå etter bloggen, for da skal jeg prøve å spille FM. Håper det går ekstra raskt!
Helt til slutt vil jeg avslutte med et bilde av blogglegenden Kristian sitt bilde av en enorm hånd han hadde en gang han spilte kort spillet president

Til neste gang: take care!